Hva betyr egentlig "Strategisk fleksibilitet"?

Buzzordene florerer. Vi oversetter dem til norsk og forklarer hva det betyr for din hverdag.

Du har sikkert hørt det i styrerommet eller lest det i en LinkedIn-post fra en «thought leader»: Vi må ha mer strategisk fleksibilitet. Alle nikker. Det høres smart ut. Ingen rekker opp hånden og spør: "Men hva betyr det egentlig at jeg skal gjøre annerledes på tirsdag?"

I amp. mener vi at fagspråk ofte tåkelegger mer enn det oppklarer. Så la oss skrelle vekk konsulentspråket.

Strategisk fleksibilitet handler ikke om å ha en Plan B, C og D liggende i skuffen. Det handler om evnen til å endre retning mens du løper, uten å tryne.

Døden for 5-årsplanen

For ti år siden kunne en bedrift legge en strategi for de neste fem årene, bryte den ned i årlige budsjetter, og så følge sporet slavisk. Det var som å bygge toglinjer; dyrt og tidkrevende, men du visste nøyaktig hvor toget endte.

I dag endrer terrenget seg raskere enn du rekker å legge skinnene. Teknologien skifter, kundene bytter mening, og konkurrenter dukker opp fra intet. Hvis du i dag tviholder på en plan som ble lagt i fjor høst, bare fordi "styret har vedtatt den", da driver du ikke ledelse. Da driver du administrasjon av en potensiell katastrofe.

Hva betyr det på norsk?

Strategisk fleksibilitet er evnen til å si: "Vi trodde vi skulle til høyre, men dataene fra i går sier venstre. Så nå går vi til venstre. I dag."

Det høres enkelt ut, men i praksis krever det tre ting som gjør vondt for tradisjonelle organisasjoner:

1. Ressurser må være flytende

I mange bedrifter er budsjetter låst til avdelinger som om de var hugget i stein. Markedsavdelingen har X millioner, IT har Y millioner. Strategisk fleksibilitet betyr at pengene og folkene flyttes dit brannen er – eller muligheten oppstår. Hvis et prosjekt feiler i mai, må ressursene kunne frigjøres til noe annet i juni, uten en byråkratisk papirmølle på seks uker.

2. Beslutninger må tas "på gulvet"

Du kan ikke være fleksibel hvis hver eneste kursendring må godkjennes av tre ledernivåer. Innen godkjenningen kommer, er muligheten borte. Dette krever tillit. Dere må gi mandat til de som faktisk snakker med kundene. Strategisk fleksibilitet betyr at en prosjektleder har myndighet til å skrote en dårlig idé før den har kostet millioner.

3. Prestisjen må dø

Dette er kanskje det vanskeligste. Fleksibilitet krever at ledere tør å innrømme feil. "Vi satset på dette produktet, det virket ikke, vi avslutter." I rigide kulturer blir slike prosjekter holdt i live kunstig lenge fordi ingen vil tape ansikt. I fleksible kulturer feires evnen til å snu raskt.

Hvorfor?

Fordi det tvinger oss til å være ærlige. Det er lett å gjemme seg bak en langsiktig strategi. Det er behagelig å si "vi holder oss til planen". Det er mye tøffere å være våken, observere virkeligheten slik den faktisk er, og ta konsekvensen av det fortløpende.

Strategisk fleksibilitet er ikke et fancy dokument. Det er en kultur. Det er forskjellen på å være et tankskip som bruker tre mil på å svinge, og en speedbåt som kan snu på femøringen.

Hvilken båt sitter du i?

Oppsummering for din hverdag:

• Ikke planlegg for langt frem: Sett retning, men la veien bli til underveis.

• Drep "darlings": Hvis noe ikke funker, kutt det. Selv om det var sjefens idé.

• Flytt pengene: Ikke la budsjettposter fra i fjor diktere mulighetene i år.